JUBA kan tilby manus til JUBA-grupper som vil lage teateroppsetninger. Det dreier seg delvis om manus som bygger på Astrid Lindgrens bøker, som vi har fått rettigheter til å bruke. Delvis gjelder det manus som er skrevet av JUBAs egne ledere eller på oppdrag av JUBA.
Nedenfor finner du en kort presentasjon av alle manus. Kontakt JUBAs aktivitetskonsulent for mer informasjon og for å få tilsendt manus: Grethe Kosberg, grethe.kosberg@juba.org eller telefon 474 62 445.
JUBA er medlem av Norsk Teaterråd, som har en stor database med hundrevis av manus som også JUBA-avdelinger kan bestille og bruke. Manusbanken ligger her: www.dramas.no Det går an å søke etter manus etter mange kriterier (type teater, alder, antall roller, tema osv).
Pippi (Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynte Efraimsdatter Langstrømpe) er en uvanlig jente. Hun er verdens sterkeste, har fregner og røde fletter som står rett ut, sier voksne imot og har ingen oppdragelse. Hun bor uten foreldre i et hus som heter villa ”Utsikten” Hun spiser krumelurpiller, hennes mamma er i himmelen, hennes pappa er negerkonge på en sydhavsøy og hun har en veske full av gullpenger.
Familien Svensson og arbeidsfolka deres bor på garden Katthult i grenda Lønneberget i Småland. Emil har ei veslesøster, Ida, som har sin egen sommervise. En dag heiste Emil veslesøstera opp i flaggstanga! Det er slikt som får Emil og Idas far til å bli helt rasende og jage gutten rundt og rope ”EEEEEMIIL, din forbaskede unge” til Emil får låst seg inn i snekkerbua.
Julestemning er noe helt spesielt. Og ”Jul i Bakkebygrenda” er fullt av vaskeekte julestemning. Spennende lukter og lyder, blafrende stearinlys, gode forventninger og julestri. I Astrid Lindgrens Verden er jula akkurat slik vi ønsker at den skal være.
Gjennom kjente sanger og gjennom små sketsjer får du presentert de kjente figurene i Astrid Lindgrens Verden. I dette stykket møter du: Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget, Karlsson på taket, Barna i Bakkebygrenda, Marikken, Brødrene Løvehjerte, Rasmus på Loffen og Ronja Røverdatter.
Emil finner på flere streker enn det finnes dager, påstår mamma. Men han rekker andre ting også. Under auksjonen i Bavkorva foretar Emil en rekke underlige kjøp. Men det rareste skjer når Emil redder livet til en liten grisunge. Og han tar ikke bare vare på grisungen, han lærer den også mange kunster. Som å sitte pent, hoppe høyt og mer til. Ingen i hele Lønneberget ville vel drømt om at en liten gris fra Småland kunne gjøre slike ting!
Marikken er en Astrid Lindgren-figur som egentlig heter Margareta. Til forskjell fra mange andre av Lindgrens figurer hører hun til den øvre middelklassen og bor i gata Junibakken, sammen med foreldrene sine, veslesøstera Lisabet og tjenestejenta Alva. Det finnes også ei kone, Linus-Ida, som kommer en dag i uka og hjelper til med kles- og husvask.
Som naboer har de den fattigere familien Nilsson, der Marikken ofte bruker en del tid. Kanskje fordi hun er litt forelska i sønnen i familien, den noen år eldre Abbe?
Brødrene Løvehjerte er en historie om kjærlighet mellom to brødre, om å våge livet for en du er glad i og om å våge livet for fellesskapet – fordi livet ellers ville bli uutholdelig. Handlingen foregår i en verden bortenfor døden, tid og rom. Den forteller et eventyr om kampen mellom det gode og det onde. Det onde er representert ved erobreren Tengil og mennene hans som tyranniserer folket i Villrosenes dal. Det historien formidler sterkest, er usikkerhet, angst og fortvilelse hos dem som blir erobret. Et litt vanskeligere stykke, både å forstå og sette opp.
Ronja Røverdatter kommer til verden en stormfull natt på Mattisborgen, langt inne i de dype skoger. Ronjas far, den mektige røverhøvdingen Mattis, er yr av glede over å ha fått en datter som kan føre slekten videre. Men samme natt slår lynet ned og deler Mattisborgen i to, og gutten Birk blir født i den andre delen. Birks far, Borka, utnevnes av sine tilhengere til ny høvding. Dermed er grunnen lagt for en bitter og fiendtlig maktkamp mellom de to slektene til Mattis og Borka. Ronja og Birk vokser opp midt i striden, men mot alle odds bygger de opp et nært forhold til hverandre basert på vennskap, kjærlighet og eventyrlyst.
Noen av Astrid Lindgrens kjente figurer presenteres gjennom korte sketsjer og gjennom noen av de mest kjente sangene. I dette stykket møter du Ronja Røverdatter, Rasmus på Loffen, Pippi Langstrømpe, Mio min mio, Alle barna i Bakkebygrenda, Marikken, Per Pusling, Emil i Lønneberget og Karlsson på Taket.
Til Showkids-manusene finns det kontentum (lyder som hører til stykkene) og singback (innspilt musikk) til de forskjellige sangene. Manusene er laget av Ingvar Hopland på oppdrag fra JUBA (tidligere IOGTs Juniorforbund).
Annelise er blokkas nysgjerrigper og detektiv. Hun stikker stadig nesen sin der hun ikke skal. Arne, hennes beste venn, er bekymret for nesen hennes. En dag ser de politiet arrestere noen skumle menn i en bil og like etterpå dukker det opp to livredde småjenter i bakgården. Hvem er de? Hvor kommer de fra? Og hva er det de sprø jentene i Hekseringen planlegger? Annelise og hennes hjelpere tar saken.
Elin er den nye jenta på skolen. På skolen er det to gjenger: ”De kule” som bare er interessert i sminke og klær og gutter, og ”Sportisene” som kun tenker ballspill og trening. Må hun virkelig velge en av dem for å bli godtatt ? En dag står det et oppslag om at det skal være dansekonkurranse på skolen, og Elin elsker å danse…..
Dette stykket er smidd over samme lest som HVORFOR? med den samme tematikken. Karoline er den nye jenta som bare lengter tilbake til sin gamle skole. Gjengene utgjør ”jålegjengen”, ”sportsgjengen” og ”datagjengen”, i tillegg til ”småttingene”. På et tidspunkt innser Karoline at hun ikke kan fortsette å gå rundt alene og mistrives, så hun bestemmer seg for i det skjulte å henge opp en plakat om en dansekonkurranse, i håp om at hun på den måten kan danse seg til vennskap. DANSEKONKURRANSEN er noe utvidet og litt mer omfattende enn HVORFOR? har flere roller og andre/flere sanger. Stort fokus på sang og dans.
Skrevet av JUBAs aktivitetskonsulent Grethe Kosberg.
Bortskjemte Louise får alt hun peker på. Hun har alt hun kan ønske seg og mer til, bortsett fra foreldre som heller vil være sammen med henne enn å stadig reise på forretningsreiser – og dessuten venner. Ikke langt unna bor noen fattige, foreldreløse barn. De har ingenting å kose seg med i julen, men trøster seg med at de i hvert fall har hverandre. Samtidig er det kaos i nisseland! Ønskelisten til de fattige barna er på avveie, de som fortjener gaver mest av alt. Ønskelisten til Louise er det vanskelig å oppfylle, den er på mange meter! Nissebarna har et svare strev med å lage leker og lete etter ønskelisten. Slutten er selvfølgelig lykkelig… Primært et tale-skuespill, men inneholder flere sanger, og danser kan enkelt puttes inn.
Skrevet av Helga Lerkelund. Videre bearbeidelse og sanger av JUBAs aktivitetskonsulent Grethe Kosberg.
Tina har et stort ønske i livet – å få jobbe på sirkus. Nå kommer Sirkus Kadabra til byen, og det viser seg at de søker en vikar for sommeren! Deres store attraksjon er nemlig blitt skadet. Tina prøvde å vise fram sine kunster i fjor, også, i håp om å bli oppdaget, men da brakk hun armen… Kompisen Stian synes det er dumt at Tina ikke vil gi opp, for han vil helst at venninnen blir hjemme i sommer. Artistene i Sirkus Kadabra er på sin side bekymret over at deres store trekkplaster er sykmeldt og at publikumstribunene derfor skal bli stående tomme. Men Tina øver, hun har en plan… Her er rom for akrobater, sjonglører, linedansere, verdens sterkeste kvinne, tryllekunstnere, klovner, turnere, breakdansere og andre dansere, slangetemmere osv. osv…
Palari er et språk som snakkes av palariene i landet Phantasia. Kari betyr rett og slett "språk". Det spesielle med palari, er at språket ikke inneholder onde eller negative ord, rett og slett fordi ondskap og negativitet ikke finnes i Phantasia! Palariene er et alvelignende folk som lever i fryd og fred og harmoni, Phantasia er et fantastisk og vakkert land å leve i.
I den virkelige verden beklager Hedda seg over mobbing og plaging og erting, hun er lei og ønsker seg langt vekk. F.eks. til Phantasia - som hun drømmer om hver natt. Men er det egentlig en drøm? For en morgen våkner hun med en palari-fjær i håret... Og - er alt egentlig bare pantalia e paravang (vennskap og kjærlighet) i Phantasia? For en natt drømmer Hedda om den onde Evel som vil utrydde kari palari, slik at det blir rom for ondskapen...
Denne helt nye musikalen er basert på barneartisten Hedda H sin plate Kari Palari, og er et samarbeid med musiker Frank Scott. Stykket skal urframføres i Trondheim våren 2012. Manus er tilrettelagt for mellom 20 og 30 barn, og består av 14 sangnumre det finnes singback til.
Se tittelsporet Kari Palari her.
Det er knyttet rettigheter til bruk av sangene i musikalen, og en prosentandel av billettinntekter skal betales til opphavsmannen.